Idd utgjør søndre del av Halden kommune i Østfold. Idd herred var tidligere egen kommune, men ble sammen med Berg herred og Halden by storkommunen Halden i 1967. Idd består av to sogn, Idd i nord og Enningdalen i sør.
Hva betyr bygdenavnene?
Navnet Idd er usikkert tolket, muligens av norrønt ið, ‘gjerning’, og da som følge av at innbyggerne her utmerket seg som jordbrukere i motsetning til i skogbygdene i Marker lenger nord. Kan også ha sammenheng med fiskenavnet id.
Folkeetymologien kobler navnet til den ene av to søstre, Ida og Ara, som ryddet hver sin bygd i grenseskogene.
Navnet Enningdalen betyr “ørne-elvs-dalen”. I middelalderen ble elvenavnet skrevet “Arnylde” og “Arnilde aa”, og dalen fikk derav navnet “Arnildedall”, også skrevet “Ørnildedall”. Med årene mistet man forståelsen av det gamle elvenavnet, og elva heter i dag Enningdalselva.
Beliggenhet og areal
Idd grenser mot Sverige i vest, sør og øst. I vest ligger Iddefjorden og Strömstad kommune, i sør ligger Tanum kommune, og i øst ligger Dals-Ed kommune. I nord grenser Idd mot Halden by, Fredriksten festning, Tistedalen og Haldenvassdraget.
Det gamle Idd herred er i alt på 383 km2. Av dette utgjør Enningdalen 194 km2.
Bortsett fra de delene av Idd som ligger nærmest Halden og Tistedalen er Idd en typisk skog- og jordbruksbygd.
Sørover fra høydedragene ved Halden og Fredriksten festning, skråner jordbruksbygda Iddesletta seg svakt nedover mot Fagerholt, der den møter en gren av Iddefjorden. Reiser man videre, stiger landet igjen. I bergknausene langs Iddefjorden finner man spor etter steinbrudd der iddefjordsgranitt har blitt hentet ut. I enden av fjorden ligger herregården Berby, ved utløpet av lakseelva Enningdalselva. Elva har sitt utspring i Bullaresjøene i Sverige. Oppover langs elva åpner landskapet seg på nytt, med større jordbruksarealer.
Den østre delen av Idd er kledd med skog. Fra Kornsjø, der jernbanen krysser grensa, og nordover strekker en rekke lange gran- og furukledde åser seg i nord-sør retning. I øst ligger Boksjøene, og i nord Femsjøen. Der Femsjøen renner ut i elva Tista rager et mektig ra over det gamle sagbruksstedet Tistedalen. Raet fortsetter videre nordvestover gjennom Berg og videre nordover.
Grenseland i krig og fred
Da Danmark-Norge måtte avstå Bohuslän til Sverige i 1658, ble Idd grensebygd også mot sør og vest. Med det fikk man en sentral posisjon i krigshandlinger mellom nordmenn og svensker. Den første konflikten dukket allerede opp samme år. Hvor skulle grensen gå? Skulle Enningdalen sogn ligge under Naverstad prestegjeld i Sverige, eller under Idd og Marker len i Norge?.
Opp gjennom årene har det vært en rekke kamphandlinger i området. Karl XIIs skjebnesvangre felttog i 1718 gikk gjennom Idd mot Fredriksten festning. I 1808 var det kamphandlinger ved Berby og Prestebakke. I 1905 var det igjen spent i bygda, men denne gangen ble det med spenningen. Under krigen 1940–45 var Norge okkupert av tyske styrker, og Idd og Ennindalen ble sentral i kurervirksomhet og flyktningetrafikk til det nøytrale Sverige.
Kirker
På Iddesletta ligger Idd kirke, en middelaldersk steinkirke med bl.a. to krusifikser fra 1200-tallet. Man vet ikke sikkert når kirken ble bygget, men er trolig en av landets eldste. Ved kirken finner man to helleristningsfelter fra bronsealderen.
Prestebakke kirke er bygd av tømmer og ble innviet i 1795. Den erstattet den tidligere Enningdalen kirke, som stod på Kirkebøen, og ble revet samme år. En ny kirke, Enningdalen kapell, ble reist på Kirkebøen i Søndre Enningdalen i 1957.
Jernbane
Gjennom Idd går utenlandstoget fra Halden til Kornsjø og inn i Sverige. Tidligere stoppet toget på stasjonene i Tistedalen, på Aspedammen, Prestebakke og Kornsjø. Alle stasjonene er nå nedlagt.
Folketall
De første opplysningene om folketallet i Idd skriver seg fra manntallet i 1660, men disse tallene er unøyaktige da prestene bare tok med mennene i listene. Først fra 1801 har man mere pålitelige kilder fra folketellinger.
I 1665 har man beregnet at det bodde 1120 personer i området. I 1769 hadde antallet økt til 1625, og 1846 personer hadde tilhold her i 1801. Etter en liten nedgang etter 1801 økte antallet jevnt og trutt fram mot 1900, da det var 5302 innbyggere i Idd. Mye av økningen rundt århundreskiftet må tilskrives stenindustrien langs Iddefjorden. Den tiltrakk mange stenhuggere og deres familie.
Utbruddet av første verdenskrig medførte ett krakk i steneksporten, og mengder av folk forlot Iddefjordsområdet. Ved folketellingen i 1920 var det tusen færre innbyggere i Idd enn ti år før.
Folketallet i Idd nådde sitt høydepunkt i 1960 med 7.026 innbyggere og falt deretter til 5.540 innbyggere i 1996.
Den foreløpige siste folketellingen, fra 2001 viser at 5235 personer hadde tilhold i områder som tilhørte det gamle Idd herred.
Folketall for Idd: Folke- og boligtellingen 2001
| Tistedalen, områder som tidligere hørte til Idd | 2104 | |
| Gran | 311 | |
| Tangen/Orød | 987 | |
| Vold-Skog | 714 | |
| Erte | 92 | |
| Halden syd, områder som tidligere hørte til Idd | 994 | |
| Knardal | 274 | |
| Sommerro | 214 | |
| Sofienlund | 153 | |
| Hov | 353 | |
| Hovelsrød/Aspedammen | 1249 | |
| Iddesletta | 665 | |
| Aspedammen | 209 | |
| Ør | 59 | |
| Bakke/Sanderød | 316 | |
| Prestebakke/Kornsjø/Holtet | 888 | |
| Buer | 149 | |
| Prestebakke | 308 | |
| Kornsjø | 250 | |
| Enningdalen | 181 |