Historielagets stenhoggermuseum har fått en brulegger-krakk, en såkalt “kraveknapp”, i gave fra Teknisk etat i Halden kommune. Krakken har blitt brukt ved stensetting av byens gater.

Den blå krakken er liten – et par titalls centimeter høy. Den har i senere år stått i Teknisk etats lager på Sommerro og bærer preg av å være velbrukt. Krakken har bare ett ben, og på setet satt bruleggeren og balanserte når han brula gatene med gatesten av granitt. Navnet “kraveknapp” har krakken fått fordi den ligner de løse knappene man brukte til å feste skjortekrager for hundre år siden – man hadde kraveknapper i halsen på samme måte som man hadde mansjettknapper på ermene.

Det vanligste mønsteret for brulegging på 1900-tallet var såkalt “buemønster” eller “wienermønster”. Dette finner vi i de fleste gatene i Halden som fortsatt har synlig stensetting. Tidligere brukte man gjerne litt større “storgatesten”, som var vel så solide, men større og dyrere, og vanskeligere å legge.

Det var flere fordeler med smågatestenen og wienermønsteret. Den ene er at man kunne bruke stener som ikke var helt perfekt firkantet. Var det en liten skjevhet i “knotten” (som man kalte smågatestenen), kunne den likevel benyttes fordi mønsteret buet litt. Mer defekte fliser og skakke stener kunne brukes der buene møttes. Den andre fordelen var at mønsteret var enkelt å legge for en trenet brulegger. Han satt på sin krakk, og krakkens ene ben fungerte som senter i en passer – bruleggeren kunne svinge seg rundt og legge sten i en halvbue uten å flytte krakken, mens han hele veien hadde god arbeidsavstand til stenene han satt.