Årets seminar, som holdes i Fredrikshalds Teater, lørdag 12. oktober, handler om “Det industrielle eventyret”. En dag om industri og næring i Haldenområdet.
Programmet er mangfoldig – og ser slik ut:
– Det industrielle gjennombruddet i Halden v/Svein Olav Hansen:
I 1880 var Norge grunnleggende sett et jordbrukssamfunn. I byene bodde embetsmenn,
kjøpmenn, håndverkere, tjenestefolk, arbeidere og fattige. Folk flest var selveiende bønder,
leilendinger, husmenn, håndverkere, tjenestefolk og fattige. Men noe nytt var i emning;
industriell produksjon i fabrikker og nye kommunikasjoner. Østfold ble raskt Norges mest
industrialiserte fylke Svein Olav Hansen er historiker, lærer og tiltaksveileder. Han har blant
annet jobbet med nordisk samarbeidshistorie og har sammen med Sven G. Eliassen skrevet
trebindsverket Haldens historie.
– Mads Wiel. En norsk industripioner v/ Trine Parmer.
Mads Wiels bomuldsfabrik fra 1813 i Tistedalen er Norges første moderne industribedrift i en
økonomisk brytningstid for Norge. Hvordan var det mulig for en ung patrisiersønn på 21 år
fra Fredrikshald å sette i gang en gründervirksomhet av et slikt format mens
Napoleonskrigen drønnet rundt ørene i 1814? Trine Parmer skrev hovedoppgaven sin om
Mads Wiels bomuldsfabrik. Etter denne perioden hadde hun oppdrag som historiker ved
historiker ved Christiania Spigerverk.
– Haldenindustrien i museets samlinger v/Juliane Derry, konservator og James Ronald
Archer, arkivar.
Halden historiske Samlinger er fyllt av fortellinger av industriutviklingen i grenseområdet.
Juliane Derry, konservator, og James Ronald Archer, arkivar, deltok i arbeidet med
utstillingen Halden kan – fabrikker og folk som åpnet i Halden museum sommeren 2024. Nå
viser og forteller de om noe av de andre eventylige skattene som museet har å by på.
– Arbeidernes arkitektur og byggeskikk v/Lars Ole Klavestad.
Over hele fylket finnes det arbeiderboliger. Hva kjennetegner arkitekturen på
arbeiderboligene i Østfold? Ble de til med en bevisst formgivning eller er de et resultat av
hvilke tomter og materialer man hadde tilgjengelig? Lars Ole Klavestad er født og oppvokst i
Borge, en bygd der det bodde mengder av både stenhoggere, sagbruks- og
teglverksarbeidere. Han er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner. Han har vært
forfatter eller medforfatter på ca 40 bøker, deriblant «Arkitekturen i Fredrikstad». Klavestad
har jobbet med kulturminner i mange ulike sammenhenger hele livet, og har vært med å
utforme en rekke av kulturminneplanene i Østfold.
– Halmslöjd – från Halden och tillbaka, v/Maria Ljungqvist og Sofia Hartman Prim.
19 år gammel kom Märta-Stina Godtman fra Ärtemark i Dalsland til Norge for å få seg jobb.
Dette var på 1800-tallet under den store emigrasjonens tid. Märta-Stina fikk seg jobb på
Bjørnstad gård i Tistedal. Der lærte hun å flette hatter i strå, noe som hun tok fortsatte med
når hun flyttet hjem. Hun viderførete kunnskapen sinn å en miljonindustri med eksport av
hatter i halm startet Maria Ljungberg er kommunikationsansvarig, Sofia Hartman Prim har
ansvar for butikk og utstillinger på Halmens hus i Bengtsfors.
– Guds skogvoktere Bærekraft på 1600-tallet v/Mattias Ekman.
Allerede i 1524, for fem hundre år siden, ble skogene rundt Halden underlagt kongelig
skogvern. Hundre år senere overtok og utviklet Norges rikes kansler Jens Bjelke (1580-
1659) et skoggods med senter i setegårdene Veden og Herrebrøden, med tømmerskoger,
fløtingsveier og sager. Samtidig hadde Bjelke ansvar for lovforvaltningen i Norge, og ledet
arbeidet med å utvikle de første landsdekkende skogvernforordningene. Førstekonservator
herregårder ved Østfoldmuseene Mattias Ekman forteller om forskningsprosjektet FLYT som
er i ferd med å avsluttes, hvor han og Desirée Nævdal, Fagansvarlig kulturminner vann, har
sett nærmere på ulike kunnskaper om skog som Bjelke hadde.
Det serveres kaffe fra kl. 09:30 og lunsj kl. 11:30
Etter seminaret inviteres deltakerne til Halden Museum, Fayegården, for å se utstillingene der om Haldenindustrien.
Om påmelding se hjemmesidene til Halden museum: «Hva skjer? Det industrielle eventyret.»