Kruttrøyken blandet seg med yr og tåke på Skriverøya i går kveld. Sommerens siste kulTURvandring samlet 60, og historielagtet sto for arrangementet med god hjelp av Fredriksten Artillerie Compagnie.

Sjøkrigen i Iddefjorden

Målet for vandringen var den vesle festningen på toppen av halvøya midt i fjorden. Skansen er et minne fra sjøkrigen i Iddefjorden i 1718. Den gang var Svinesund stengt med en pongtongbru, noe som ikke hindret norske og svenske styrker i å dra skuter over land inn til fjorden. På norsk side ble det trukket skuter fra Røsneskilen til Knivsø, mens svenskene trakk fartøyene helt fra Strömstad til Hällesmörk like overfor Skriverøya. Det var store fartøyer som ble slept over land – det største veide nærmere 40 tonn og var nesten 20 meter langt.

Det var bl.a. disse skutene som skansen på Skriverøya skulle bekjempe. I juli og august 1718 ble store kanoner fra Fredriksten fraktet til batteriene på Skriverøya, og kanonkuler ble skutt over fjorden mot svenskene. Men ikke før var batteriene tatt i bruk, så bestemte generalene at man skulle trekke seg tilbake til Fredriksten, og skansen ble liggende igjen som et fortidsminne.

Gjenåpning av redutten

Skansen på Skriverøya er i løpet av det siste året blitt ryddet for skog og kratt, og er nå godt synlig i terrenget. Den er bygd opp av jordvoller med en vollgrav utenfor, og danner et lukket anlegg – en såkalt ”redutt”.

Historielagets leder, Ulf Vidar Larsen, informerte om ryddeprosjektet og takket alle som hadde bidratt. Torbjørn Østby fortalte om skansens historie og fikk æren av å avduke den nye minnestøtta med informasjon om det spesielle fortidsminnet. Deretter ble skuddfeltet tatt over av Artillerie Compagniets soldater, som etter 300 år igjen kunne fyrte løs med kanon og musketter fra det gamle forsvarsverket.

Stenindustri, flyktninger og AT-leir.

Vandrerne fikk med seg mer enn soldater fra Karl XIIs tid. På vei til Skriverøya ble de lost av John Solberg, som fortalte om Arbeidstjenestens leir på Ystehede under andre verdenskrig og flyktningleiren som var her etter krigen. Odd Finholt tok i mot ved foten av øya, og han kunne fortelle om stenindustrien som hadde preget landskapet gjennom 150 år. Fortsatt setter granittindustrien spor i terrenget: På Skriverøya tar firmaet Jogra ut store blokker til granittmonumenter.

Hele artikkelen finner du i dagens HA, men kan også leses som PDF her. (Gjenngitt med tillatelse fra Halden Arvbeiderblad)

På idd.no finner du mer om redutten på Skriverøya.