Lørdag 22. september kl 11.00 inviterer Idd og Enningdalen Historielag til fottur. Turen går til Gullundmosen i Idd. Erling Fosser er kjentmann for vandringen, og turen starter ved Kula, som ligger ved Ørsveien 4,5 km fra Aspedammen.
Karelska näset er trolig en oppkalling etter grenseområdet mellom Finland og Russland, der den finske vinterkrigen raste i 1939-40.
Brenntorv fra myrene
Gullundmosen er også en del av norsk krigshistorie. Den er ikke knyttet til militære hendelser, men til mangel på brensel. Verdenskrigene stengte mulighetene for import av britisk kull. Ved både første og andre verdenskrig førte dette til energimangel i Norge. I mangel av kull og koks tok man i bruk et erstatningsprodukt: Myrmasse.
Bløt myr er kanskje ikke det første en tenker på som brensel. Myr består av planterester der oppråtningen har stoppet opp på grunn av mangel på oksygen. Spar man opp den svarte, kompakte torven og tørker den, får den brennverdi på linje med prima bjørkeved. Vi har også eldre tradisjoner med torvdrift i området: Glassverket på Ør ble i siste halvdel av 1800-tallet fyrt med brenntorv.
Vaierbane til Aspedammen
Under første verdenskrig var det flere firmaer som ble opprettet for å hente ut og selge torv. Sarpsborg brenntorvkompani startet opp i 1918 med drift fra Gullundmosen. Herfra bygde man en vaierbane som fraktet torven i store kurver til jernbanen ved Aspedammen. Denne drifta ble nedlagt i 1928. Ved utbruddet av andre verdenskrig kom torvmyrene igjen til heder og verdighet igjen. Gullundmosen ble satt i drift på ny, og virksomheten fortsatte fram til 1954–55. Fremdeles kan man se sjaktene der torven er tatt ut, og en av torvmaskinene er fortsatt synlig ute i terrenget.
Erling Fosser jobbet selv i torvmyra på Gullund fra 1950 til 1953. Han har dermed førstehånds kunnskap om denne historien når han lørdag er kjentmann og historieforteller for høstvandringen.
Kjemperøysa og mårskinnet
Frammøte for turen er ved Kula, som ligger ved Ørsveien 4,5 km fra Aspedammen. Herfra følger vi Bergstien opp til Kjemperøysa, ei gravrøys fra Bronsealderen. Som røyser flest var den trolig plyndret for lenge siden, men det ble ikke bedre da noen jegere i 1946 oppdaget at en mår hadde tilhold i røysa. Et fint mårskinn kunne verdsettes til en hel månedslønn, så jegerne la mye arbeid i å kaste vekk sten for å komme til det verdifulle byttet.
Det flere røyser som passeres under vandringen, og vi besøker også bevarte rester fra tjærebrenning. Turen går gjennom skog og over fjell, så ta med solid fottøy og nistepakke. Turen er åpen for alle.
Erling Fosser er turleder under vandringen.
