Klokkeren på Idd
«Lad mig ligge i Jesu Navn, hils min Kone og Umyndige Børn. Jeg er vel fornøiet. Gjør I eders Bedste». Dette var klokker Ole Svendsen Bakkes siste ord ifølge Jonas Rist, som selv var med under angrepet ved Kirkebøen om morgenen den 8. april 1716.
Av Jens Bakke (første gang trykt i Halden Arbeiderblad lørdag 2. april 2016)
Karl 12. krysset grensen til Norge ved Rømskog den 8. mars 1716. Hovedangrepet gikk mot Oslo, men manglende forberedelser og lite utstyr gjorde felttoget besværlig for svenskene. 26. mars passerte en svensk hærstyrke over grensen i Enningdalen. Brua over elva ved Kirkebøen ble et knutepunkt for svenskenes kommunikasjoner.
Baltzerbakken
I begynnelsen av april 1716 ble den svenske offiseren Anders Baltzar skutt i et bakholdsangrep av Ole Svendsen Bakke, Jens Ås og Nils Nordby. Bygdehistorikeren Mathis Bakke (1835–1914) forteller at det skjedde i den såkalte Baltzerbakken, som ligger langs en vintervei mellom Folkeset og Søtholmen, noen hundre meter nordøst for Boltjern. Trolig lå de tre iddebøndene i dekning bak en fjellskrent ved toppen av bakken. Herfra var det lett å forsvinne usett da skuddene var avfyrt. Liket av Baltzar ble fraktet til Munkedal hvor han ble gravlagt 20. april.
Klokkeren som spion
Jonas Rist skriver i boka «Fridrichshalds Ære-Krands» at Ole Svendsen tilbød seg å spionere på svenskene ved Kirkebøen. Peder Colbjørnsen gav ham tobakk som klokkeren solgte til de svenske soldatene. Neste morgen var Ole Svendsen tilbake i byen og kunne fortelle om fiendens posteringer. Det ble bestemt at svenskene skulle angripes, og ved midnatt bega styrken seg sørover. Med var 60 soldater, 40 mann fra byens frivillige kompani og et hundretall iddebønder. Marsjen gikk raskt på sølete stier i nattemørket, med klokkeren som veiviser og pådriver. Det gjaldt å komme overraskende på fienden.
Angrepet ved Kirkebøen
Ved firetida om morgenen kommanderte løytnant Kraft bajonett på, og de norske styrkene stormet mot gårdstunet på Kirkebøen. Mange svensker ble skutt, flere rømte, og noen overgav seg. En svensk soldat krøp under låvebrua, og derfra skjøt han klokkeren. Da de andre bøndene oppdaget dette, satte de i et skrik og drepte svensken med minst ti skudd. I alt skal det ha blitt drept 2 nordmenn og 16 svensker ved Kirkebøen.
Konflikt over krigsbyttet
Brua over Enningdalselva ble revet ned, og de norske styrkene tok med seg femti fanger, mange hester og annet utstyr som var erobret. To tønner brennevin ble helt ut. Oppgjøret for krigsbyttet skapte konflikter mellom festningen og byen i flere år.
Klokkeren på Idd ble feiret som et patriotisk forbilde i Danmark og Norge utover 1700-tallet. Han ble lovprist i flere bøker, og det ble skrevet dikt om den tapre Ole Svendsen Bakke. I 1846 ble det satt opp en obelisk ved Idd kirke, og på Kirkebøen reiste ungdomslaget en bauta i 1898.
Ole Svendsens familie
Hvem var den krigerske klokkeren? I forbindelse med ildstedsskatten i 1711 oppgir han å være «Klocker til Idde Kierche, Er baade Postbonde og Leylending, Bruger kund en Half Gaard … » og signerer «Olle Svendsen Bache». Tittelen postbonde har sammenheng med at utenlandsposten i flere perioder på 1700-tallet krysset Iddefjorden ved Bakke og ikke over Svinesund. Leilending vil si at han leide gården. Trolig bodde han på Nedre Bakke, mens undertegnedes familie holdt til på Øvre Bakke. Klokkeren hadde minst to døtre, Johanne og Dorthe. Så sent som i 1768 bevilget Kongen pensjon til Dorthe for farens krigsinnsats, og fram til sin død i 1782 fikk hun utbetalt 20 riksdaler
Under Karl XIIs første felttog i 1716 hadde en avdeling på 200 svenske soldater stasjonert seg ved Enningdalen bro ved Kirkebøen. Disse var stasjonert for å gi fri bane for Karl XII. Sammen med soldater fra Fredriksten festning, sagbruksarbeidere fra Tistedalen og bønder fra Idd gikk Ole Svendsen Bakke til et overraskelsesangrep på denne stillingen. Mange svenske soldater falt og ca. 50 ble tatt til fange. Resten ble jaget vekk. Falt gjorde også Ole Svendsen Bakke etter å ha blitt skutt av en svensk soldat som gjemte seg under en låvebro.
I forkant av angrepet hadde Ole Svendsen Bakke spionert på stillingen og skaffet seg informasjon slik at angrepet kunne gjennomføres.
Ole Svendsen Bakke var også med da den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar ble drept (6/4-1716) i et bakhold, trolig i nærheten av Boltjern ved Folkeset.
Idd Ungdomslag reiste en minnestein ved Kirkebøen over Ole Svendsen Bakke. Denne ble avduket 26. juni 1898.
Ole Svendsen Bakke er gravlagt ved Idd Kirke der det også er reist en bauta.
Kilder:
Jens Bakke/Torgeir Ness – Ungdomslag i Idd 1896-1996. Idd og Enningdalen Historielag, 1996.
Magnus Eriksen – Norges historie for Folkeskolen. Oslo 1934.
Kr. Andersen-Høntorp – Fortællinger av norgeshistorien til bruk ved iagttagelseundervisningen. Kristiania 1916.
lokalhistoriewiki.no – Besøkt 2013.
snl.no – Besøkt 2013.