Det oldnorske Torp betyr et tett bebodd, folksomt sted.

Av skriftsformer finner Thorp i 1427, Tarp i 1506, Ttorp i 1559, Torp i 1547, 1604 og senere.

Ingen gård i Idd vet vi så meget om fra middelalderen som Torp. Nesten halvparten av alle gamle brev som omhandler Idd, gjelder Torp. Gårdens beliggenhet like ved kirken har på en viss måte gjort den til et centrum for bygden.

Allerede i 1360 var Torp delt i flere bruk. Det ser vi av et brev datert 22 mars 1360. Da solgte Nikolas Torleivssøn og hans kone Eilin Reidarsdatter et øresbol jord i den nordre gården i Torp til Torgrimssøn.

En annen del har tidlig vært eid av andre. I 1344 er Torp blant de gårder kronen eier, det vil vel si en del av gården.

I 1397 eier Idd Kirke 6 øres bol i gården, men Amund Torgrimssøns slekt har eid den andre delen av Torp hvor den holdt seg til 1478.

I 1427 kom det en ny slekt inn som eiere av gården, den samlet alt under seg. Det året kjøpte enningdølen Erlend Gislesøn 3 øresbol i Torp. Han ble senere kalt “medeier og odelsmann til Torp”. Gården var i familiens eie i over 250 år.

Ved presten Niels Olsen Dorphs død i 1668 har vistnok broren Peder Olsen Nordmand overtatt den, iallefall bodde hans svoger, fogden Jens Nielsen, gift med datter av Niels Hanssøn Meng på Torp i 1671.

Imidlertid var Niels Dorphs svigersønn presten Hans Wulf ved arv eller kjøp blitt eier av gården og beholdt den til sin død i 1717; for i 1723 eide Hans Wulf`s arvinger 1 tønne og 5 settinger blandkorn på Torp, mens Idd prestbol eide 2 tønner blandkorn. Brukere var den gangen Anders Hansen og Ole Monsen.

I 1801 brukte Hans Iversen hele Torp, men i 1835 er det igjen 2 selveiere på gården. Et forhold som stort sett har holdt seg ufarandret i over 200 år.

Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915