Tidligere skriftformer er Sølløsenn i 1578, Sollebind i 1593, Sollaustenn i 1604, Sollostenn i 1626, Sollaugsteen i 1723.

Gården var i eldre tid et kirkegods, men gikk senere over i kronens eie. I 1723 eide kongen 1 hud og 3 skinn i gården, mens det øvrige tilhørte Berbygodset.

Etter Johs. Wiels død solgte hans enke også Solløsen, som da ble bondegods.

I 1723 var gården delt i 2 bruk, som var brukt av Halvor Olsen og Jens Halvorsen.

I både 1801 og 1865 var gården fortsatt 2 bruk, men i 1865 var den slått sammen til ett bruk.

Til gården tilhørte i 1723 halvdelen av plassen Bråtene.

Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915