Navnet forekommer første gang i 1578 og da skrevet Norbye. I både 1593 og 1723 skrives det Nordbye.

Den oldnorske form er Nordbyr, nordgården, da den har utgjort den nordlige del av det nærliggende Bø.

I 1723 nevnes Nordby med Pyttehuden (Plassen Gurland øvre og Skuggestad) Pytthuden ble også kalt Pytthaugen. Gurland viser at den nåværende Gullund opprinnelig må ha hett Gudrunarlundr.

I 1519 eide den mektige adelsmannen Knut Knutssøn Baat 1 hud i Nordby og 1 hud i Pytten. Det var opprinnelig 2 forskjellige gårder, men Pytten gikk senere inn under Nordby da de fikk samme eier.

I 1593 var gårdeen en hel gård. I hele det 17 og 18`de århundre var Nordby tingsted for bygda. I atskillige gamle dommer, bl.a. fra 13 juli 1665, heter det at “den alminderlige Sage- og Skatteting er holden paa det gamle Nordby Rettersted paa liid”.

I det 18`de århundres første del bodde på Nordby Joen Brynildsen Nordby. Han var en meget mektig mann for sin tid. Foruten 3 tønner og 4 settinger i Nordby eide han hele Vevlen, 4 tønner blandkorn i Herrebø, 4 tønner blandkorn i Mellom-Bø, 2,5 hud. Dessuten brukte han Mansrød 1 hud. Ved siden av Berbygodset og kaptein Peder Colbjørnsen, som eide Holene, Bjørnestad og Ør, var han bygdas største eiendomsbesitter. Et synlig uttrykk for hans rikdom var da også “det lille døpefat av messig” han og hans kone ga til Idd kirke i 1735.

Dog eide Berg kirke 3 tønner og Kirsti Olsdatter 8 settinger i Nordby.

Nærmere overgangen 17-1800 ble Nordby kjøpt av generalmajor Hans Gram Holst, og ved hans død i 1815 gikk det i arv til hans sønn generalmajor Johan Huber v. Holst.

Ved Johan Hubers død i 1836 kjøpte Svend Idebøen gården. Gården som fram til det hadde vært samlet, delte han ved sin død mellom sine 2 sønner og siden har Nordby vært to bruk.

De to brukene Nordby vestre og østre hadde i 1865 henholdsvis 157 og 145 mål åker og eng, i 1907 185 og 180 mål. Skog utgjorde det samme året 2150 mål og 875 mål.

Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915