Oldnorsk Kirkjubær dvs. kirkegården.

Den ble kalt så ettersom Enningdalens kirke sto på gårdens grunn inntil den ved resrkipt av 25 januar 1793 ble flyttet til Prestebakke. I den katolske tid var den prestegård, og fortsatt i 1723 ble den kalt “Prestens Annexgaard”.

Kirkebøen var tidligere søndre Enningdalens største gård. I 1391 eide Enningdalens kirke 6 øresbol og i den østre stuen 2 øresbol “skænket for sjælefred til Olaf skilm av hans søn sira Reidar” (muligens prest i Enningdalen) samt en halv markebol jord i for Gudbrand Kalibber og endelig 2 øresbol jord i østre Kirkebøen for Torborg fra Tellesaas`s sjel. Det ser ut til at de tre brukene, prestebolet, østre og vestre Kirkebøen etterhvert ble kirkegods alle sammen.

Med reformen opphørte Kirkebøen å være prestegård, men fortsatte å være anneksgård for sognepresten i Nafverstad. I 1660 klaget presten over at han mistet Enningdalens anneks med 5 gode “mensalhemman”, blant disse Kirkebøen. Endel av gårdene hadde vært bondegods, idet Hans Gribsrød eide 6 skinn i Kirkebøen i 1723.

2 bruk hadde det vært hele tiden. I 1723 het brukerne Iver Andersen og Peder Neresen. Senere ble gården solgt og i 1801 finner vi 2 bønder boende på Kirkebøen. Det var Anders Larsen og Asmund Hansen. I 1723 hørte Grøva til under Kirkebøen, i 1801 plassene Bakken og Hulla.

I 1865 var gården delt i 3 bruk.

Husmannsplasser under Kirkebøen:

• Almanbakken
• Bakken
• Gata
• Holla (Hullet)
• Udengen

Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915

At reise en bautasten…

Av: Jens Bakke – Idd Ungdomslag.

Den 30 april 1898 besluttet styret i Idd Ungdomslag å reise et minnesmerke over klokker Ole Svendsen Bakke, bygdas store helt fra svenskekrigens dager.

Det ble bevilget 20 (!) kroner til formålet, og en komite ble nedsatt. Komiteen må ha vært usedvanlig effektiv, for alt den 26 juni 1898 komme bautaen avdukes på Kirkebøen. Dagen derpå kunne man lese følgende referat i avisa “Fredriksten”:

“… Til Afsløringsfesten igaar var en mængde Folk fremmødt fra de omliggende Distrikter, antagelig mellem 4-500. Fra Præstebakke kom Id Skytterlag med Musik og Fane og Rifler paa Nakken marsjerende en god Mil, og til dem sluttede sig underveis en hel del andre. Kjøretøier med Mænd og Kvinder og Børn befolkede Veien baade søndenfra og nordenfra, Spaserende ligesaa; med andre ord der var en hel Folkevandring mod Festpladsen.

Sjelden har vi seet en Festplads saa vakkert dekorert. Gjennom en Løvport beplantet paa hver Side med et stort trefarvet Flag kom vi ind paa selve Pladsen, hvor Støtten stod tilsløret, tilhøire for en rigt løvsmykket Tribune, hvis Bladværk Blomster flettede sig. I Baggrunden et stort trefarget Flag, og rundt hele Pladsen, som var omspændt med Touge og Stør, et lide trefarvet Flag paa Stang fra Toppen på hver eneste av Størene.”
“…. Derefter fulgte etpar Vers af “Jeg vil værge mit Land” hvorefter Skytterlaget affyrede Generalsalve i Luften 3 Gange. Lærer Raustøl overleverede som formand i Id Ungdomslag Støtten til Id Herredstyre, på hvis vegne Viceordføreren Kr.Hansen Berg takkede.

Støtten som har en høyde på 5 meter over bakken. Står 1,25 dypt i grunnen. Står nesten slik den ble funnet i fjellet, kun ubetydelig tilhugget.
På den ene siden står det: Ole Svendsen Bakke. Faldt 1716.
På den andre siden årstallet: 1898