I 1397 ble gården kalt sødræ Bønone (søndre Bøen). senere i 1575, 1593 og 1623 for Bønn. I 1723 Bøen med Helgrimsbøen. Navnet Idebøen er ungt og ikke i skriftform før i det 19-århundre.
Idd Kirke eide i 1397 en del av Bøen, og den forble også senere et kirkegods.
I 1575 eide prestebolet 1 hud i Bøen, og fra 1595 vet vi at Mariakirken i Oslo eide 1/2 hud i Bøen. Helgård var den fra 1593. I 1723 eide Kristiania bispebol “9 skind i Helgrimsbøen ned bøxel”, Idd prestebol 6 skinn og oppsitterene resten.
Det var Halvor og Torgal Anderssønner og deres far som hadde brukt hele gården. Slekten var på gården i over 200 år.
I 1801 var gården delt i 4 bruk mellom Anders og Jacob Johnsen, Svend Torgalsen, og Torgal Svendsen.
I 1865 var det 5 bruk. Nå eide fanejunker Hans Bøhn alt.
Husmannsplass på Idebøen, gnr.214 bnr.6:<
- Skrikedalen (Aspelund/Espelund)
Husmannsplass på Idebøen, gnr.214 bnr.7:
- Idebøenødegården
- Guribrekka
- Idebøenkasa
- Saghorn (Saugholen)
Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915
