Navnet.
Gaarden hører til en av bygdens aller eldste, og i 1344 heter den Barbear. I 1387 finder vi baade formerne Barby og Barbø vider Aurabakka. Den nuværende form paa navnet finder vi i 1578 skrevet Beerbye; denne form har da senere holdt sig. En anden form Bierbye kjender vi kun fra 1604. Efter dette er det lidet rimelig at den oprindelige form er Bergabyr, Berggaarden. Da de ældste kilder har formen Bærbyr betyr vel baade første og andet led “gaard”, skjønt navnet da blir vanskelig at forklare. Gaardnavn som ender paa “by” findes som regel ikke i denne del af landet. Professor Rygh gjør opmerksom paa at slike navn paa disse trakter kun forekommer ved adelige herregaerde; men i 1387 og længe utefter eides Berby av bønder.
Historie.
Berby i middelalderen.
I den ældste tid var Berby delt i to gaarder, Øvre og Nedre Berby. I kong Magnus Erikssøns liðatal av 1344 ser vi at Berbygaardene skulde stille en mand naar leding blev utbudt. Kirken fik snart eiendom paa Berby. I 1391 aatte Ønyndadals kirkia sva myket til præstækiunar: I Bærbø j huærri stofuonne XV penninge boll. I øfra Bærbø østs boll j annare stofuonne. En i annan half østs boll. I 1396 solgte den daværende eier Jon Smidt til biskop Øistein av Oslo to øres bol i den vestre (nedre) del av gaarden og i den østre (øvre) hadde bispen tre øres bol, “ok er þat ifuer half dena i bodom gardenom” (og er det over halvdelen i begge gaardene).
Det vigtige aalefiske i elven hadde ogsaa biskoppen tilegnet sig. Derimot finder vi ikke at Berby senere gik over til at bli kirkegods. I skattemandtallet av 1593 var Berby fremdeles to hele bondegaarder og betalte hver 60 skilling i ekstraskat i anledning av den paagaaende nybygningp aa Akershus slot.
Berby som adelig sedegaard.
I 1628 eide Anders Blomme Berby. Han solgte den i 1634 til Gerlof Nettelhorst paa Os og flyttet selv til Blommesholm i Bohuslen. Begge gaardene hadde dengang en samlet skyld av 4 huder, desuten Ørebakke og Berby sagbruk samt en kvern og en sæter samt fiskeri. Sammen med Berby fulgte Vestre Gollen, Solløsen med flomsag samt Rør med tilligende fiskeri. dessuten hørte til gaarden Teigen som da kaldtes Crone-Teigen. Teigen skyldte en halv hud, Rør syv bismerpund smør og en daler, laksefisket ved Rør hadde en skyld av 10 riksdaler, aalefisket ved Berby 1 1/2 pund aal og hver av sagbrukene betalte 10 riksdaler aarlig til kronen i fosseleie.
Kilde: Harald Bakke. Id herred – En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915
Berby – En utpost mot Sverige
«Innerst i Iddefjorden i Enningdalen og lengst syd i Østfold like ved svenskegrensen, ligger Berby. Gården er omkranset av skogkledte åser, og noen hundre meter nedenfor husene skjærer Berbyvika seg inn. Det er ikke mange gårder som gir et så direkte bilde av det vi forbinder med et gammelt herresete som nettopp Berby.»
«Krigen 1657-1660 gikk hardt utover Berby og andre gårder i Idd. Svenske tropper tok hovedkvarter på gården. De slaktet ned buskapen og spiste opp all maten. Ved Roskilde-freden i 1658 måtte Norge avstå Bohuslen til Sverige, og det oppsto snart strid om Enningdalen.»
«I 1908 ble også Statens havebruksskole for kvinner plassert på Berby fordi jorda egner seg særlig godt for havebruk. Skolen ble nedlagt i 1908, men ble satt igang igjen i 1912 under ledelse av Jenny Golden. Elever fra hele landet gikk på skolen som var i drift til 1938.»
Utdrag fra boka: «Herregårder i Østfold» av Sven G. Eliassen. – Valdisholm Forlag 1997
Berby på gamle postkort sendt fra Alette Golden
Fra Astrid Roheim har vi fått en serie med postkort med Berby-motiver. Kortene er brukt som julekort og sendt fra Alette Golden til Olea, Ingeborg og Karen Haarseth i Øvre Rendalen, Østerdalen. Alette Golden (1878-1943) var fra 1907 bestyrerinne på den private husmorskolen på Berby, og datter av Berbys daværende eier Jens M. Golden. Ingeborg Haarseth jobbet trolig som husstellærer på Berby. Søstrene Haarseth var tanter til Astrid Roheims mor.
Brakka på Berby
«Berbybrakka, eller «Verkstedet» som det egentlig het, var opprinnelig Truels Wiels brennevinsbrenneri. Den lå nede ved elven, og enda kan vi se restene etter grunnmuren.»
«Når driften i Verkstedet ble nedlagt, vites ikke, men forbudet mot private gårdsbrennerier kom på 1840-tallet. Men så kommer en ny gåte: Hvem flyttet det store huset nordover, nesten ned til Berby-elvens utløp?»
«Verkstedet ble altså gjort om til et boligkompleks med ni leiligheter. Det store huset var på 30×10 meter og i fulle to etasjer.»
«Men så en natt i 1973 kom telefonen: Brakk brenner! Noen hadde vel kommet seg inn og vært uforsiktig med varme. Den knusktørre gamle tømmerbygningen ble omdannet til et kjempebål som syntes helt til Halden.»
Utdrag fra artikkelen «Brakka på Berby» av Ruth Golden. Les hele artikkelen i Ida 2003.